torsdag 26. mars 2015

Tid for avsløring :)


Fra i dag er Anettesbokboble å finne på anettesbokboble.com :):)

Mariell på bloggen Hjartesmil har gitt Bokbobla en skikkelig makeover, og jeg er bare fantastisk fornøyd. 

Håper dere har lyst til å følge meg der! Vi sees :):)

PS. Foreløpig har jeg litt problemer med å kommentere fra den nye bloggen, så derfor kommer jeg til å bruke blogspotbloggen til kommentere til jeg finner ut av det. Tar gjerne imot gode tips :)



onsdag 25. mars 2015

søndag 22. mars 2015

Smakebit på Søndag ☆



I dag er det perfekt vær ute å være inne i. Grått, trist og regnfullt ute er en god unnskyldning for å kose seg inne med en god bok. Akkurat nå leser jeg "Alt lyset vi ikke ser" av Anthony Doer og bare 60 sider ut i boken har den allerede krøpet langt under huden på meg. Boken handler om en blind fransk jente og en spinkel og foreldreløs tysk gutt. De kjemper begge for å overleve og veiene deres krysses i det okkuperte Frankrike. 

"Han skal til å rekke Jutta øretelefonen da han hører - klart og uten forstyrrelser, omtrent halvveis nede på spolen - de raske, drastiske strøkene fra en bue over fiolinstrenger. Han forsøker å holde avstemmingsspolen helt, helt stille. En annen fiolin stemmer i med den første. Jutta trekker nærmere og ser på broren med store øyne. 
Et piano tar opp jakten på fiolinene. Og så treblåsere. Strengene spurter, treblåserne halser bak. enda flere instrumenter kommer til. Fløyter? Harper? Sangen stormer fram og går liksom i ring rundt seg selv."




søndag 15. mars 2015

Smakebit På Søndag ☆


For en herlig vårdag! Og det beste er at det er søndag og fri :) I dag står både tur og vindusvask på programmet, men først en smakebit fra boken jeg leser.


Heidi sørger fortsatt over mannen sin, Henry, som døde fra henne og den lille sønnen, Abbot. For å komme til hektene, tar hun med seg innesluttede Abbott og niesen Charlotte og reiser til Provence for å tilbringe sommeren i det gamle, idylliske familiehuset på landet. Et hus som skal ha kurert hjertesorg gjennom generasjoner. Her får Heidi vite Charlottes store hemmelighet - og sannheten om morens «franske sommer», da Heidi var barn. Og her oppdager alle tre at det gode liv i Provence muligens er medisinen for alt

"Jeg fikk ikke puste. Hjertet hamret i brystet. Jeg stoppet, bøyde meg og støttet hendene mot knærne. Til slutt rettet jeg meg opp og vinket. "Det var ingenting" ropte jeg. "Alt er i orden". Jeg snudde meg, og der sto moren min og Elysius ute på terrassen, med døren vidåpen bak seg, og mulden rant ut fra den knuste potten".


Finn flere flotte smakebiter hos Mari og Flukten fra Virkeligheten! Ha en herlig søndag alle sammen!





lørdag 14. mars 2015

Fototriss ☆


Ukens fototrisstema er transportmiddel, og jeg har tatt et dypdykk i instagramarkivet :)


Den vakre hurtigruta som trofast seiler langs kysten er et populært fremkomstmiddel ♥ 


Jeg bare elsker drosjene i Liverpool ♥ 


Føttene er jo også et fremkomstmiddel. Her er jeg hoppende glad på Holmshatten, over 600m over havet for et par år siden ☆


Finn flere flotte fototrisser her!




torsdag 12. mars 2015

Bøker lest i 2015 #13 "Jordmoren fra Hope River" av Patricia Harman



HVILKEN BOK? "Jordmoren fra Hope River" av Patricia Harman

HVOR HAR JEG FÅTT DEN? Leseeksemplar fra Bazar Forlag

HVA HANDLER DEN OM? USA, høsten 1929. Patience Murphy jobber som jordmor i Vest-Virginia og tar de jobbene som ingen andre vil ha: Hun hjelper fattige kvinner, som kanskje ikke har mulighet til å betale henne. Hennes arbeid bygger på åpenhet og tillit, men selv holder hun på hemmeligheter fra fortiden som gjør at hun ikke kan åpne seg for noen. I en hverdag hvor Patience møter nesten umenneskelige utfordringer, som sykdom, fattigdom og fordommer, må hun kjempe for å bringe nytt lys og liv inn i en ellers hard verden. 
HVA SYNS JEG?  For meg ble dette en utrolig flott leseopplevelse. Boken er hjertegod og varm, og det er utrolig interessant å lese om de forskjellige fødslene hovedpersonen Patience Murphy er med på. Jeg hang meg litt opp i det enkle språket i begynnelsen, men etter hvert som jeg kom inn i historien ble språket en naturlig del av det hele og passer godt til den nøkterne tilværelsen Patience må leve i depresjonstidens USA.  Jeg håper på en oppfølger og anbefaler den gjerne!